Særnorsk å klage?

Jeg lurer på om det skrives like mye i Sverige, Finland og Danmark om forbruksgjeld som det gjør i Norge? Jeg lurer i så fall på om det skrives eller sies like mye negativit mot de som tilbyr disse lånene i disse landene? Årsaken til at jeg lurer på dette må vel være åpenbar, og i hvert fall hvis du tar en titt på overskriften.

Ja, jeg synes vi er fæl til å klage i dette landet, og da tenker jeg naturligvis på dette med kredittkort, forbrukslån og smålån og andre kredittformer. Jeg synes det er smått pinlig og det er faktisk nokså irriterende å høre og lese alt som sies og skrives. Det er den ene skrekkhistorien etter den andre. Tekstlinjen ‘Det va’kke min skyld’ er det første jeg tenker på og den neste tanken min er: hvem sin skyld er det da? Bankens? Samfunnets? Ikke din?

Det finnes slike tilbud, og det hadde vært interessant å fått vite hvordan situasjonen er der.

Okei: du er i trøbbel, du har tabbet deg ut, du klarer ikke å betjene lånet, det er for dyrt, du sitter i dyp gjeld… jeg skjønner. Det er ikke lett og det er naturligvis kjipt. Men i all rettferdighetens navn: det er jo du selv som har satt deg i denne situasjonen. Det er du som er ansvarlig for din egen økonomi, og det kan vel knapt komme som en overraskelse at et forbrukslån eller et kredittkort koster penger?

Det er denne selvbevisstheten jeg savner mer av. Det er liksom alltid noen andres skyld. Ansvarsfraskrivelse og klaging er en av de største kjennetegnene ved nordmenn, og det har jeg gått skikkelig lei av. Ta grep, for pokker, og rydd opp i rotet du har laget. Du kan ikke forvente at noen andre skal gjøre det for deg!