Forbrukerøkonom: bruker kun kredittkort!

Silje Sandmæl er kjent som forbrukerøkonomi i DNB i tillegg til å være profilert gjennom tv-programmet Luksusfellen hvor hun er en av ekspertene som hjelper håpløst fortapte økonomiske tilfeller.

For et par dager siden kom det på trykk en artikkel hvor økonomen var sitert på at hun kun brukte kredittkortet sitt, og dette ble vi naturligvis veldig nysgjerrige på.

I artikkelen kommer det frem at hun slår fast at de aller fleste nordmenn som har kredittkort har et fornuftig forhold til bruken, og at de betaler tilbake når regningene kommer i postkassen. Hun understreker at kredittkortet faktisk er et gode ettersom det gir og muligheten til å lån penger helt gratis i 45 dager, men sier allikevel at det er et par ting man skal passe på.

Kredittkortet skal ikke misbrukes på noen som helst måte og det betyr rett og slett at man skal unngå ufornuftig forbruk. Hun sier at det er mange som har brent seg på å kjøpe akkurat de klærne de hadde så lyst på og betalt for den ferien de ikke klarte å motstå, og drar man kortet i slike tilfeller tar det ikke lang tid før regningene hoper seg opp. For det er faktisk slik at om man ikke betaler den hele og fulle regningen, altså alt det man har utestående på kredittkortet, når den kommer kan man regne med at det blir en kostbar glede man har unnet seg. Tenk over dette når du betaler klær og reiser og annet på forskudd.

Økonomien trekker imidlertid frem hva som kan regnes som fornuftig og korrekt bruk av kredittkortet, og starter da blant annet med handel på internett. Bruker man kredittkortet til dette er man langt sikrere enn om man bruker det vanlige bankkortet som er tilknyttet bankkontoen din, og man har også flere rettigheter med kredittkortet. Hvis varen skulle vise seg å være mangelfull eller at den rett og slett ikke dukker opp får du pengene dine tilbake.

Sandmæl sier til sist at hun kun bruker kredittkortet sitt når hun bruker penger. Hun begrunner det med at hun har kontroll og at hun faktisk tjener på å låne penger gratis. Igjen kommer hun med en advarende pekefinger og sier at en slik bruk krever stor selvkontoll, og har man tilstrekkelig av dette så kan man bruke kortet til alt. Det som da skjer er at man har penger på den vanlige kontoen som godgjør seg med renter og som man bruker når regningene kommer.

På utkikk etter kredittkort? Sjekk utvalget på denne siden.

Verdistigning på 3,4 milliarder kroner i år

Så langt i år har nordmenn hatt en verdistigning på rundt regnet 3,4 milliarder kroner, men i september fikk kundene allikevel en lei smell som følge av urolighetene på verdens børser.

Ved utgangen av september hadde nordmenn 141,7 milliarder kroner plassert i fond, og 86,4 milliarder av disse var plassert i aksjefond. Tallene viste også at personkundene solgte aksjefond for 271 millioner kroner i september. Det samlede fallet etter innløsningen av fond ble på 1.286 millioner kroner.

Når det gjelder verdistigningen for aksjefond hittil i har har denne vært på 3,4 milliarder kroner.

Det er imidlertid bare å fortsette sparingen i fond og spesielt nå som det går litt dårligere på børsen. Sparer man penger nå vil man oppleve at man får med seg gevinsten når børsene begynner å klatre igjen – og det vil de gjør. Husk at du over en langsiktig spareperiode svært sannsynlig vil sitte igjen med en mye høyere avkastning enn hva du vil få med banksparing.

Horisonten på sparingen bør være så lang som mulig slik at du over tid jevner ut nedturene som måtte komme.

Spar i fond selv om børsen faller!

har du begynt å svette litt med tanke på fondssparingen din ettersom børsene over hele verden har vært i fritt fall den siste tiden? Fondene dine har nok blitt litt mindre verdt ja, men det er akkurat i disse tider at du skal holde hodet kaldt og fortsette med de månedlige innskuddene dine!

Enkelte vil nok nå har kvittet seg med sine fondsandeler av frykt for å tape ytterligere penger, og dette gjelder kanskje spesielt de som har satt inn store enkeltbeløp – spesielt hvis slike beløp har blitt satt inn etter 23. juni 2014 (børstoppen). Grunnen til at man som småsparer skal sette inn penger jevnt og trutt er nettopp fordi man unngår så store konsekvenser når børsene faller, og det er kanskje enda viktigere at man tenker langsiktig når man sparer.

Men til det første først: som sagt er det essensielt at man fortsetter å spare også nå fondene går dårlig og børsene faller. Slike nedturer vil komme fra tid til annen og går gjerne under betegnelsen korreksjon. Slike korreksjoner kommer like sikkert som julaften og 17. mai, og fortsetter du sparingen i disse tidene vil du få med deg gevinsten når markedet stiger igjen – for markedet vil stige igjen!

Historisk sett vil børsene vokse mer enn de faller, og det innebærer at man som fondssparer må ha is i magen og fortsette som planlagt. Og når man vet at markedet etter alle solemerker før eller siden vil stige til nye høyder er det viktig at man har et langsiktig perspektiv på sparingen og det innebærer minst 5 år. Ha gjerne et mål med sparingen og tenk stort hvis du ønsker det. Kanskje er det en leilighet i Spania som lokker når alderdommen kommer, og da vil perspektivet ble enda lengre – og dermed enda bedre. I løpet av for eksempel 20 år er det utrolig hvor mye penger man klarer å legge av, og med hjelp fra børsene og deres oppgang vil fondene bli ekstra lønnsomme i forhold til sparing i bank som man i dag omtrent taper penger på.

Så derfor: fortsett sparingen selv om det går nedover, tenk langsiktig og ha is i magen og vett i pannen!

Sparingen din sender deg i minus!

Visste du at det går an å tape penger på sparing? Det er faktisk sant, og i denne artikkelen ser du hvordan det foregår.

Det høres kanskje helt vanvittig ut, man faktum er at både lav rente og prisstigning gjør at det å la pengene stå på kontoen er lite lønnsomt.

Jevn prisstigning

Hvert år stiger prisene og i løpet av det siste året har det vært en stigning på 2,1%. I praksis innebærer dette at den femhundrelappen du har i lomma ikke er like mye verdt i år som på samme tid i fjor, og her kan man dra paralleller til sparing i bank. Men når det er sagt: det vil absolutt lønne seg å ha litt ekstra penger stående på kontoen.

Det er faktisk mange som tror at en hundrelapp er like mye verdt fra ett år til et annet uansett om de vet at prisene stiger, men når man får en prisstigning som den vi har skissert ovenfor så innebærer dette at lappen du har liggende i bukselomma blir litt mindre verdt år.

Når du da skal spare penger er det viktig å regne inn denne prisstigningen i regnestykket som omhandler hva vi får i avkastning på sparepengene våre – og faktisk er det en mulighet for at du går i minus!

Egentlig er det logisk: når prisene på matvarer stiger får vi ikke like mye matvarer for hundrelappen som i fjor, og det betyr at pengene har blitt mindre verdt. Dette sier Kristina Picard i Storebrand.

Lite egnet til langsiktig sparing

Det er allikevel mange som sparer langsiktig i banken til en rente som er skammelig lav, og som fortsetter å spare der selv om bankene skrur ned rentene ytterligere. Det er ikke bare rentene og prisstigningen som gjør at slik sparing blir ugunstig: husk også på at du må betale skatt av gevinsten din årlig mens pengene står på bok, og tilsammen betyr dette at banksparing er lite egnet over tid. Picard forklarer at ettersom man skatter 27% av på gevinsten så vil en rente på 2,5% faktisk i realiteten være kun 1,83%. Hvis man da har hatt en prisstigning det siste året på 2,1% som nevnt ovenfor, har du da faktisk mindre igjen i år enn du hadde da du satte inn pengene – da har altså blitt mindre verd!

Velg annen spareform

Man skal uansett bestandig ha pengene stående i bakhånd på sparekontoen som en buffer, for slik at har man penger tilgjengelig hvis uforutsette utgifter skulle inntreffe. Har man imidlertid planer om langsiktig sparing bør man derimot velge andre alternativer som er mye mer lønnsomt enn en sparekonto.

Er du blant de yngste er BSU en meget god spareordning, og her får man skattefradrag for pengene man setter inn. Dette skattefradraget gjelder imidlertid kun om du har en skattbar inntekt over 55.900 kroner. Man har også satt opp sparegrensene for BSU i år.

Eier du en bolig som du har boliglån på så vil nedbetaling av gjeld være veldig smart og en meget god spareform. Grunnen til dette er at renten på boliglånet ofte er høyere enn renten på sparekontoen, og derfor vil de lønne seg å kvitte seg med gjeld så fort som mulig. Press boliglånet ned til 60-70% før du starter med annen sparing. Du blir dermed mindre sårbar hvis boligprisene får seg en knekk.

Har du muligheten til det kan du også sette inn pengene der hvor risikoen er høyere, som f.eks. sparing i aksjefond – noe som normalt sett gir en høyere avkastning, men da er det viktig med langsiktighet.